fbpx

Treningsutstyr! Hva fungerer, og hva trenger du?

Vi kjenner alle den personen på trening, som kommer med en stappfull bagg full av duppedingser og utstyr som skal gjøre treningen bedre. Men trenger man egentlig det? Og virker det?

Det finnes utrolig mye forskjellig og det er mye som er tull, lagd av mennesker som ønsker å tjene penger på menneskers treningsglede og usikkerhet. 

I utgangspunktet trenger du absolutt ingenting ekstra utover det treningssenteret har å by på. 

Et par gode sko, gjerne litt stabile, som en innedørs treningssko og komfortable klær vil alltid være nok for å kunne trene optimalt. 

De fleste som trener over en lengre periode opplever at det finnes noen ting som faktisk fungerer og som virkelig gjør det bedre å trene. 

Jeg skal herved lage en liste over det jeg mener fungerer, og det som kan være verdt å faktisk investere i om du vil ta treningen din til ett nytt nivå. 

Gode sko 

Gode sko er første prioritet. 

Om du har fokus på løping, så bør du ha et par gode løpesko. 

Om du har fokus på styrketrening så bør du sko som er lagd for det. De har typisk sett lite demping, fordi stabilitet er langt viktigere når vi trener styrke. 

Om du sliter med mobiliteten i benøvelser som knebøy, så kan det gi en stor gevinst å ha et par gode knebøysko. 

Knebøysko er harde og stabile samtidig som de er opphøyd bak. Dette gjør det mye lettere å sette seg ned på huk, uten å måtte miste tyngdepunktet under foten og løfte hælen.  

Dette kan både være skadeforebyggende samt gi bedre treningsgevinst. 

Såklart finnes det purister som vil si at “om du ikke har mobilitet til knebøy, så må du stretche”, men min erfaring er at det er en mye mer realistisk løsning og heller bytte sko.  

Det er en snarvei rundt problemet, og det kan jo være verdt å bemerke seg, men alt i alt, så vil jeg absolutt anbefale det. Ulempene er få, gevinstene er mange. 

Belte 

Ett godt løftebelte kan gjøre stor forskjell, når du har trent en stund og begynner å løfte tunge vekter. 

Ett løftebelte er et stivt og stramt belte man har rundt nedre del av magen. 

Beltet strammer inn rundt midjen på samme måte som mage og kjernemuskulaturen gjør det. Dette hjelper og stabilisere ryggen og kan av den grunn være skadeforebyggende. 

Brukt feil kan belte også gjøre mer vondt enn godt, om vi bruker det som falsk trygghet for å løfte tyngre vekter enn vi klarer, så vil skaderisikoen øke, og din teknikk vil lide. 

En annen potensiell fordel ved ett løftebelte er den taktile feedbacken vi får fra ryggen, altså at belte klemmer inn mot ryggen så vi lettere kjenner om den er rett eller ikke. Det kan være god teknikktrening og bruke belte, siden man vil kjenne at belte begynner å klatre, om ryggen krummes. 

En vanlig bekymring mange har er at belte “tar over jobben til magen” og at vi da trener magen mindre, men dette stemmer ikke. 

Beltet gjør at vi får noe fysisk å presse magemusklene ut mot, dette skaper høyere aktivering av magemusklene enn om man ikke brukte belte. 

Det finnes mange forskjellige typer løftebelter, og det viktigste er at du føler det sitter godt på deg. 

Personlig foretrekker jeg de stiveste variantene som er brede hele veien rundt, de gir utvilsomt mest støtte i øvelser som knebøy og markløft. 

Myke belter og belter som smalner inn foran er mer komfortable og tar kort tid og bli vant til. Komforten er et kompromiss med stabiliten de bidrar med, men til lettere øvelser og apparatøvelser fungerer det fint. 

En annen ulempe med beltene som smalner foran er at du da får mindre beltet foran og presse magen mot. Det er dette trykket som gjør at beltet sitter stramt i ryggen, og man kan egentlig si at bredden foran er viktigere enn bak, men som sagt, så er det komfort som har drevet designen på disse. 

Jeg har både og når jeg trener selv. Ett stivt skikkelig styrkeløftbelte jeg bruker til øvelser som knebøy og markløft, og ett komfortabelt mykt belte som er smalt foran som jeg bruker i apparatøvelser som for eksempel benpress. 

Kalk 

Kalk, eller magnesium som noen kaller det, er lagd for å gi deg bedre grep ved at det hindrer at man blir klam i hendene. 

Det er veldig effektivt og eneste ulempen er at det fort griser litt. Det vaskes vekk med vann, men man får gjerne spor av kalk på både klær og treningsutstyret. 

På grunn av dette er det mange treningssenteret som ikke tillater bruk av kalk. 

Men om du bruker en flytende variant av kalk (det er bare det samme tørre hvite pulveret blandet med alkohol, så det fordamper når du smører det på hendene) så er det langt rensligere, og de færreste vil ha noe problem med det om du vasker av utstyret etter deg. 

Godt grep har mer å si enn du kanskje tror. 

Selvfølgelig vil du kunne løfte tyngre vekter uten å glippe, men langt viktigere er fokuset du kan ha på teknikk. 

Hjernen er smart. Om du holder noe tungt som du holder på å miste, så vil hjernen flytte alt fokuset ditt. Det er en ulempe om ditt fokus skulle vært på rett rygg, god holdning og bevegelse av skuldrene. 

En annen viktig ting er at kroppen ikke er like flink til å utvikle kraft, om du holder på å glippe det du holder. Det kommer av den enkle årsak at hjernen forstår at dette ikke går. Du kommer til å miste den og da vil ikke hjernen fortsette å fyre opp den muskulaturen du hadde trengt for å få det til. 

Kalk løser de samme utfordringene som løftereimer gjør. Fordelen med kalk er at du fortsatt holder direkte på stanga så du har god kontakt med det du gjør. Det gjør finmotorikken lettere, samtidig som at du trener grepet godt. 

Reimer (straps) 

Reimer løser samme utfordring som det kalk gjør. Altså utfordringer ved grepet om du løfter tungt. 

Det har alle de samme fordelene som kalk, men du vil klare enda tyngre vekter enn du klarer med kalk alene. 

Reimer tillater deg og løfte en tyngre vekt enn hendene dine egentlig klarer å løfte, så det er viktig med rett fokus på teknikk om man skal bruke det. Brukt riktig kan det hjelpe deg og komme over platåer i styrkeøkningen din og det kan gi deg mer rom til å fokusere på teknikk. 

Brukt feil kan det som alt annet føre til overbelastning og vondter. 

Om man skal bruke reimer så anbefaler jeg å innimellom trene de samme øvelsene uten, så vi ikke risikerer å miste grepstreningen vi ellers ville fått. 

Kneewraps 

Knebind er lange elastiske “bandasjer” du surrer rundt knærne. 

Dette gir kneleddet stabilitet og kompresjonen kan være komfortabel. 

Jeg mener at det også avlaster meniskene, men dette er ikke forsket på enda. 

Kneewraps tillater deg og løfte mer vekt enn du normalt sett klarer, på grunn av den “strikk” effekten man får, og dette kan føre til overbelastning andre steder om man ikke er bevisst på det. 

Mest optimalt så brukes kneewraps som det meste annet utstyr, ikke for å løfte tyngre enn du klarer, men for å løfte så tungt du klarer bedre. 

Om man skal bruke kneewraps så anbefaler jeg å regelmessig også trene de samme øvelsene uten, sånn at man ikke risikerer at noe av stabiliseringsmuskulaturen blir undertrent. 

Bruk kneewraps kun om du føler ett behov for det. 

Kneewraps skal ikke forveksles med neopren knestøtter som man drar på foten som en sokk. Disse modellene (med unntak av noen som er spesifikt lagd for styrkeløft) gir veldig lite støtte. De bidrar derimot med varme til leddet og er fine som isolasjon om du skal løpe ute i kaldt vær. 

Wristwraps 

Samme som kneewraps, bare mindre og lagd for håndleddene. 

Anbefalingen er for øvrig lik som for kneewraps, og bruk det kun om du føler et ekte behov for det. 

Pulsklokke 

Om du har kondisjonsrelaterte mål, så er en pulsklokke et godt hjelpemiddel om du er av typen som liker tall, grafer og struktur. 

Det er ikke nødvendig, vi klarte helt fint å komme i god form før pulsklokken kom, men om du for eksempel trener mye systematisk løpstrening, så vil det kunne hjelpe deg å trene “passe tungt” så du ikke blir overbelastet. 

De kommersielle modellene lagd som mer helhetlige trenings/bruksklokker er et fint valg for mange. 

De kan være motiverende, og alt som motiverer til trening får tommel opp fra meg. 

Minibands 

Minibands er små strikker man setter mellom knærne. 

Her er effekten meget ommdiskuert, så jeg er litt tilbakeholden med anbefalingen. 

De selges som ett treningsapperat for rumpa, siden det er setemuskelen som gjør jobben om man presser knærne ut til siden (externrotasjon av femur). 

Det vil kjennes veldig tydelig setet, fordi det isolerer den muskulaturen veldig, men det i seg selv gir ikke nødvendighvis noen treningseffekt. 

Til veldig mye av det de selges til, er det ubrukelige, av den enkle årsak at belastningen ikke er tung nok til at det vil skje en adapsjon i muskulaturen. I hvert fall ikke like effektivt som ved andre styrkeøvelser med vekt. 

Det jeg derimot ofte bruker de til er å legge til “det lille ekstra”. 

De kan hjelpe oss å lære teknikk i knebøybevegelser, siden vi aktivt må presse ut mot strikken og de kan gi en positiv boost om vi kjenner det tydeligere, som vil føre til mer treningsglede, mer motivasjon og alt i alt, mer kontinuitet! 

Og kontinuitet, DET FUNKER! 

På grunn av disse diverse placeboeffektene, så finnes det ikke noe utstyr jeg ikke vil anbefale, OM DU FØLER DET FUNKER. Om det har en målbar effekt i laboratorium er en sak. Om det gir deg en god følelse, motivasjon og større sjanse til å opprettholde treningen over tid, så er det bare å kjøre på! 

Del med andre: